Øvingskampanje på SlideShare

Modul 5 oppgave 1

i faget Sosiale medier ved HiST

Som siste del av dette faget skulle vi lage en plan for en sommerkampanje som en presetasjon på SlideShare.

Mitt bidrag tok utgangspunkt i at Foreningen ønsker medlemsøkning.  For å nå ut til målgruppen skal de gjennomføre en kampanje  i form av en sjarmoffensiv mot småbarnsforeldre ved å tilby å lage og publisere fotoreportasje fra årsavslutningen i barnehager og Kulturskolen i kommunen.

Virksomheters bruk av måleverktøy

Modul 4 oppgave 3

i faget Sosiale medier ved HiST

For å konkretisere oppgaven noe mer enn tittelen sier:

Hvorfor bør virksomheter måle sine aktiviteter i sosiale medier og hva bør  de måle?

Kan ROI måles - og hvordan

Som nevnt i forrige post har jeg ved hjelp av Twitter og LinkedIn funnet tre artikler som kan bidra til å belyse enkelte sider av dette spørsmålet.  Den første er artikkelen artikkelen "Can You Measure the ROI of Your Social Media Marketing" . Artikkelen er fra MIT Sloan Management Review, som ser ut til å være et autoritativt kvartalstidskrift med anerkjente forskere innen lederskap og innovasjon (basert på abonnement, man får bare se en artikkel uten å tegne abonnement). 
Måleparametrene bør iht artikkelen være kundenes "investeringer". Med kundens investeringer mener de for eksempel hvorfor kundene oppsøker et nettsted og hva de gjør når de er på nettstedet.  Dette kan måles og samenholdes med virksomhetens markedsføringsmål.  Forfatterne hevder  at dette er en målemetode som er bedre tilpasset sosiale medier enn å vurdere kostnadene for å etablere en kampanje og så forsøke å koble disse kostnadene til inntjeningen i form av økt salg. Uten å forsøke å gjengi hele artikkelen vil jeg ta for meg ett aspekt - hvilke muligheter finnes for ulike virksomheter med ulik grad av modenhet og optimisme på sosiale mediers vegne.

Ledelsen i ulike virksomheter vil ha ulik tro på å være  tilstede i sosiale medier. Noen tror at det er viktig, selv om de synes det er vanskelig å kvantifisere det.  Andre er meget skeptiske eller har liten tro på sosiale mediers betydning.  Noen har grove estimater, andre mer utviklede metoder for å måle sin egen innsatsen i sosiale medier.

Matrisen til høyre blir brukt til å beskrive forskjellige scenarier med dette som utgangspunkt. For alle scenariene legger de til grunn at innledende målinger viser dårlige resultater av satsingen.

Dead End. Virksomheter hvor ledelsen har liten tro på effekten av sosiale medier og lite utviklede metoder for måle sin egen innsats befinner seg iht forfatterne i kvadranten "Dead End". Det er ingen vei ut av denne kvadranten før de starter mer systematiske ålinger av innsatsen sin. Uten disse vil ledelsen ikke har noen mulighet til å vite effekten av eventuelle justeringene de gjør og de vil bli stående på stedet hvil.  
   
Measure and adjust. Hvis de samme lederne hadde gode målemetoder, vile de trolig kunne se hva som ikke virker og se effekten av justeringer som gjøres. På den måten vil troen på at innsatsen virker bli større og de  beveger seg over mot neste kvadrant

Iterate for success. Med gode målemetoder og en tro på at det som gjøres vil virke så har ledelsen mulighet til å gjøre justeringer og optimalisere sin innsats på en måte som sakte vil gi bedre og bedre resultater.

Naïve optimist. Dette er den vanskeligste kvadranten og den med flest mulige veier videre, en dårlig og to bedre.  
Selv med tro på sosiale medier, vil intet skje hvis ledelsen ikke endrer noe, og veien blir da kort til kvadranten "Dead End".
Den ene måten som bringer ledelsen videre er å starte og måle innsatsen.  Da vil han ha beveget seg over i "Manage and adjust", og videre mot "Iterate for success". 
Den andre er  som ser effekten med en gang de begynner å måle vil beholde optimismen, og derfor gå rett over mot Iterate for success, uten veien om Measure and adjust.

Hovedbudskapet er at effektive markedsføringskampanjer som både måler kundenes oppførsel og iverksetter tiltak for å skape og opprettholde dialogen med kundene vil gi langsiktige effekter ved at kundene da vil bidra til å spre kampanjen.

Mobil trafikk på sosiale medier.

I henhold til artikkelen Mobile Social Media Exploding er det en klar trend at mobil trafikk over sosiale medier vokser meget sterkt. Dette underbygges også av annen forskning

Christian Brosstad har lagt inn lenke til presentasjonen "Mobile is eating the world" på sin blogg.  Denne går i dybden på utviklingen av mobile applikasjoner, anvendelser og produkter.

Vanlig sunt bondevett tilsier også at det er sannsynlig at de er inne på en trend.  Veksten i smarttelefiner er enorm, den har vi alltid med oss, mobilt bredbånd er godt utbygget i store deler av landet osv osv. Man har alltid har med seg mobilen og mobilen eller nettbrettet er det vi kan ta frem for å slå i hjel dødtid fra noen få sekunder og oppover.

Hva betyr dette så for hva og hvordan virksomheter måler aktiviteten i sosiale medier?  Tiden er inne for litt spekulasjoner, her har jeg ikke funnet gode kilder. 

Tese: Mobile brukere kan ha andre krav til hvordan en kampanje eller et nettsted presenteres enn de som bruker andre plattformer. 
-> Mål om de besøkendes investerer ulikt (se over) i kampanjen/nettsiden avhengig av hvilken plattformtype de bruker (mobil/nettbrett/datamaskin) og treffe tiltak hvis så er tilfelle 

Virale kampanjer, innkommende markedsføring eller begge deler?

Er det de spektakulære kampanjene som driver antall følgere og antall side/videovisninger i taket som virker best, eller er det andre parametre som bør vurderes når en analyserer målingene? I artikkelen "Det handler om følelser" gjør trond Heier et poeng av at selv om de spektakulære kampanjene driver målbare parametre i taket, så er det ikke nødvendigvis slik at dette er den beste langsiktige strategien for å bygge en merkevare over tid.

Hans postulat er i stedet for å satse på den godfølelsen vi får når vi ser en vellykket video, og kanskje deler den, bør det legges mere vekt på å bygge langsiktige relasjoner mellom virksomheten og nåværende og fremtidige kunder og samarbeidspartnere. Dette gjøres ved å tiltrekke seg besøkende med kvalitetsinnhold som vil være av verdi for dem og deres nettverk.  Når dette deles er det fordi det er nyttig for dem.  Hans hovedpoeng er at det mere langsiktige arbeidet fortsatt spiller på følelsesregisteret, men at innholdsmarkedsføringen bygger tillit, mens drivkraften i de virale kampanjenes "godfølelse" har kortere varighet.


Personlig heller jeg mot å tro at Heier har rett, men det kan kanskje være en smakssak? For målingen så vil det ha betydning hvilken strategi man velger.  De vilrale kampanjene vil typisk ha som mål å få flest mulig besøkende/avspillinger, mens for å måle innholdsmarkedsføringen er det den langsiktige trenden i av nettverkets størrelse og om målgruppene nås som er viktigst. Denne figuren ( som er en del av Silvados reklame for en programvarepakke til å håndtere alle sider av innholdsmarkedsføringen) gir noen pekepinner til hvilke parametre en kan måle på.

Om å brenne seg på Twitter

Modul 5 oppgave 2

i faget Sosiale medier ved HiST

#Hvkæ 

Mange fikk med seg Jens Stoltenbergs lommetweet fra i fjor.

Ikke at det var å brenne seg på noen måte, det var bare en morsom sak. Hvkæ er også blitt begrepet på slike små ufrivillige tweets, slik sett var den forrige statsministeren med på å utvide ordforrådet i sosiale medier. Selve tweeten er slettet, men det er alltid noen som tar vare på gullkornene. 

Det er mange måter å brenner seg, altså miste anseelse eller troverdighet på grunn av en tweet eller en twitterdialog. Her tar jeg bare med noen få eksempler.  Hvkæ er et eksempel på en ufrivillig tweet som ikke var en #twitterfail.

Andre feilsendinger får konsekvenser som oppfattes som alvorligere for de som sender ufrivillig og for virksomheten de representerer.

@SpareBank1_no

En av de som representerte Sparebank 1 gruppen i sosiale medier hadde en uheldig erfaring med Ruter (Oslo sporveier) og lot sin frustrasjon få utløp i det han trodde var sin Facebook vegg.

Han tok feil. Som en av 10 som hadde tilgang til å poste på virksomhetens vegne, hadde han lagt det ut på Sparebank 1 gruppens vegg.  De hadde en automatisk kobling til twitter, som gjorde at denne tweeten ble sendt ut som Sparebankens......

Christian Brosstad fra Sparebank 1 gruppen  la ut en kort forklaring på bankens blogg samme dag.  I tillegg til å redegjøre for de faktiske forholdene fortalte han hva de hadde tenkt å gjøre ( ta opp saken internt, gjennomgå rutiner) og ga Ruter en uforbeholden beklagelse.

At banken og Chtistian Brostad lykkes med sin krisehåndtering fremgår for eksempel av at han brukes som innleder på foredrag om hvordan slike hendelser bør håndteres.  Ved et foredrag på Høgskolen i Lillehammer sitt halvdagsseminar om sosiale medier fikk han bl.a. meget gode skussmål av deltakerne.
Starten er en gjennomgang av hvordan de håndterte denne krisen, men foredraget omhandler mye mye mer og er meget leseverdig.

Ernas kule kruttønne

Det er ikke bare feilsendinger som kan bli en utfordring. Svar, kommentarer eller innlegg i affekt har samme effekt. Under NRKs skoledebatt sendte Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes, i affekt ut tweeten "Tror noen ansvarlige i NRK bør vurdere om Ingunn Solheim skal få permisjon resten av valgkampen". 

Det kan neppe være tvil om at den daværende statsministerkandidaten oppfattet ektemannens moralske støtte på twitter som en utfordring i innspurten av valgkampen. Den fikk også tett medieoppfølging som sikkert var en utfordring å håndtere for en i utgangspunktet mediesky kar. Dette er altså et eksempel på at man ikke kan opptre som privatperson når man assosieres med en virksomhet, eller i dette tilfellet en av norges mektigste politikere.

Krisehåndteringen gikk ut på å slette tweeten, og så legge ut en form for beklagelse. Stormen roet seg relativt raskt, og selv om mange mente at Finnes´angrep på Ingunn Solheim var kritikkerdig, var det de som hadde en annen oppfatning

Nettavisens Haakon B. Schrøder hadde denne kommentaren, hvor han bl.a. hevdet at utbruddet var et lyspunkt i en ellers grå og kjedelig valgkamp, og at han viste et synlig engasjement som politikerne mangler. På lederplass i Rogalands avis kommenterte de saken under overskriften "Takk for at Sindre finnes"

Andre #fail

#wimpgate handler om en Telenoransatt og ansvarlig for utviklingen av Wimp deltok i disusjonen og kritiserte kritikere som hadde anmeldt musikktjenesten, under pseudonym og uten å ha oppgitt hvilken rolle han hadde i saken.  I kommentarfeltet til fagbloggen til kommunikasjonsbyrået Halogen er det en meget innsiktsfull debatt om det var en #-gate eller en #-fail, hvem som fikk riper i lakken og hvordan saken ble håndtert.

Ting Går Galt

Enhver virksomhet på sosiale medier må være forberedt på å håndtere kriser. Før krisen oppstår vet man ikke hvilken type som vil ramme virksomheten, men det man vet er at krisehåndteringen vil være avgjørende for hvilke proposjoner saken får og hvilke markedsmessige følger den kan få.  Det finnes selvsagt også saker som ikke har vært håndtert så bra. et av de mest spektakulære eksemplene er  Bank of Americas "God dag mann - økseskaft"-lignende dialog med frustrerte kunder.  Banken hevdet at det ikke var roboter som svarte. Du kan jo se på dialogen under (hentet fra DigiDay) og dømme selv.

Det som er det viktigste er den erkjennelsen som Christian Brostad ga uttrykk for i det overnevnte blogginnlegget:

Så lenge det er mennesker involvert, skjer det dessverre feil.

Kilder i mitt PLN for å lære om måling

Modul 4 oppgave 2

i faget Sosiale medier ved HiST

Utfordring: Bruk ditt personlige læringsnettverk (PLN) til å finne webressurser relatert til temaet ”måling i sosiale medier”. Minst ett av verktøyene LinkedIn, RSS eller Twitter skal brukes i læreprosessen.

Hvilke og hvordan dokumenteres i dette blogginnlegget.

1. Twitter

Cecilie Staude ledet meg til den meget interessante artikkelen "Can You Measure the ROI of Your Social Media Marketing" 

Forfatteren hevder her at det man må måle er kundenes investeringer, ikke firmaets.

Han hadde for øvrig også følgende one-liner som sleivspark til kostnadsfokuserte toppledere:

"some managers still do not fully appreciate that they are entering a brave new world of “relationships” with customers"




2. LinkeIn
LinkedIn gruppen Sosiale medier er en lukket gruppe, men ikke verre lukket enn at den har >11000 medlemmer. Kvaliteten på linker, innhold og diskusjoner er god og det er vel verd å følge den.

I gruppen fant jeg bl.a. en link til denne artikkelen om mobil bruk av sosiale medier. Temaet kan synes litt perifer for oppgaven, i neste innlegg skal jeg forklare hvorfor jeg anser den som relevant.



3. LinkedIn 2
Gjennom Trond Heiers innlegg i samme gruppe fant jeg også en artikkel som belyser en annen side av hvordan målinger bør brukes.

Det handler om følelser
setter spørsmålstegn ved om det er de spektakulære kampanjene, som f.eks. Volvo trucs reklame med Jean-Claude van Damme eller det jevne arbeidet over tid for å bygge kunderelasjoner som gir effekt.


Stay tuned - i neste innlegg kommer betraktningene mine, basert på disse tre ressursene.

Måling med Google Analytics

Dette er besvarelsen på en oppgave om måling i sosiale medier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Oppgaven går ut på at vi skal sette oss inn i hvordan verktøyet Google analytics (GA) brukes, hvilken informasjon det kan gi, muligheter for å tilpasse verktøyet og muligheten for å tilpasse skjermbilde og rapporter. I korthet var utfordringen "Skriv til slutt et blogginnlegg som forklarer hva du kan oppnå med Google Analytics."

Her er hva jeg har oppnådd - noe til skrekk og advarsel....

Bruksanvisning er for pyser

Det første jeg må gjøre er å bryte sammen og tilstå at jeg ikke ha oppnådd noe som helst med GA etter at jeg aktiviserte kontoen for en snau måned siden. Og, det er ikke GA sin feil. I hvert fall ikke bare.

Det å få denne bloggen opp og gå på Google Blogger var en "no brainer". På samme måte som å etablere epost, konfigurere kalenderen, få tilgang til drive etc var det bare noen relativt intuitive tastetrykk fra tanke til ferdig produkt. Eller som det kanskje ville hett på den tiden denne annonsen sto i ukebladene: Så enkelt at selv mor kan klare det. Det måtte vel være slik med GA også?

NOT!

Etablering av Google Analytics konto

Ikke at det er vanskelig å etablere konto. Særlig ikke når man allerede har en google konto for andre tjenester. Det er bare å logge seg inn med sitt vanlige brukernavn og passord. Jeg husker faktisk ikke om jeg måtte signere på en noenogørti siders avtale, men det måtte jeg trolig. Så var jeg inne og kunne legge til denne bloggen. Med LFT-metoden gikk det også smertefritt. Deretter logget jeg meg av for å la GA jobbe med sitt mens jeg leste til eksamen og gjorde ferdig semesteroppgaver.

Bruksanvisninger er kanskje for pyser, men de som bruker dem får det i alle fall som de vil. Andre, tøffinger, risikerer å møte det samme bildet som jeg fikk opp da jeg skulle starte innspurten i faget Sosiale medier etter siste eksamen i går, eller skjermbildet med spansk tekst som møtte meg i dag. (Jeg aner fortsatt ikke hvorfor det var spansk tekst....

GA er et avansert verktøy. Forutsetningen for at det skal gi de resultatene og svarene man er - som med alle verktøy -  at det brukes riktig. Første bud er at det settes opp slik det skal. Det hadde jeg ikke gjort. Det var jo statistikk på sidene mine, uten at jeg hadde gjort noe for å få den? 

Det jeg ikke hadde gjort da jeg satte opp GA var å legge inn en kode på de nettsidene som jeg vil ha statistikk fra. For Blogger er det enklelt forklart her hvordan det gjøres. Wordpress bloggere har i skrivande stund 525 plugins som inneholder begrepet Google Analytics. Uten at jeg har testet det så ligger det trolig like mange enkle løsninger der også. For andre sider man ønsker å spore kan man legge inn et javascript i bunnmalen for sidene sine. Det er forklart i bildet under, som er hentet fra Googles detaljerte forklaring.

Hvordan bruke GA

Det er en utrolig mengde informasjon man kan få ut av verktøyet, for mange ting til at jeg kan gi en tilnærmelsesvis dekkende oppsummering i et blogginnlegg.
Den viktigste jobben er å gjøre en analyse av hva man vil måle på. Altså, hvilken informasjon er det som sier noe fornuftig om besøkende på nettstedet? Er man ute etter å vite hvem som besøkte siden og i grovt hvor de kommer fra, eller vil man vite mer detaljert informasjon om hvor de kom fra, når de besøkte siden, hvilken platform de brukte, hvilket operativsystem etc. etc.  Man kan også samle inn info om hvor lang tid de tilbringer, hvilke deler av nettstedet som tiltrekker seg lesere, hvilke som ikke brukes og lignende.  Det ser ut til å være fantasien som setter grenser, og dine eller bedriftens behov som må styre det.

Når man så har bestemt seg for hvilke målinger man vil ha, setter man sammen måleinstrumentene til et oversiktspanel (Dashbord på engelsk - den bytter fortsatt språk etterinnfallsmetoden). Det som er viktigst kan man lett flytte slik at det kommer frem med en gang man logger seg inn på oversiktspanelet i GA.  Fra samme meny kan man også finne over 100 varianter av panel som andre har satt opp.  Kanskje det er er noe lurt der?



Jeg vet jeg hva jeg skal ha som julelesyssel i år: Lære Google Analytics at her i huset snakker vi norsk.
Spørs om ikke bruksanvisningen blir god å ha da...... 

Mimre - eller Om å kommentere i sosiale medier

Øving 3/Oppgave 4 - et lite (veldig kort) blogginnlegg om det å kommentere i sosiale medier

Det første sosiale mediet jeg møtte var Usenet, eller news som det ble kalt. Der lærte jeg mye om skikk og bruk på nettet, ofte "the hard way". Det er kanskje smak og behag om, hva og hvor mye man kommenterer på sosiale medier. Mange av de skrevne og uskrevne reglene på news er imidlertid direkte overførbare til opptreden i sosiale medier.  

En av nestorene på usenet, Vidar Andreassen har en god oversikt over FAQ/OBS (Frequently Asked Questions/Ofte Besvarte Spørsmål) som også inneholder råd om opptreden på nettet.

Som i virkeligheten er det noen som har et godord til de fleste. Det er sjelden uvelkomment.

Den andre ytterligheten er de som aldri kommenterer. På news fulgte man ikke personer, men tema. De som fulgte med på en nyhetsgruppe uten å delta i diskusjonene hadde man et eget navn på, de ble kalt "lurkere". På news ble man oppfordret til å følge med på forumet en stund før man deltok. Det er nok fortsatt et godt råd i diskusjonsgrupper, kanskje også både på twitter og facebook.

På sosiale medier er man den man fremstår som i innlegg og dialoger. Man må allikevel ikke prøve å fremstå som noe annet enn den man er, det blir gjennomskuet. 

Har jeg ikke noe å si så prøver jeg å unngå å si det i sosiale medier.

RSS

Øving 3 oppgave 5 - Skriv noen få linjer om hvorfor RSS kan være nyttig og til hva.

RSS er smart.

Er man fokusert og strukturert kan man følge med på et antall blogger, aviser, og andre tjenester som publiserer stoff jevnlig, innene de områdene man interesserer seg for, bare ved å ha definert en RSS- leser og trykke

Er man av den mere impulsive typen blir RSS-feeden fort omfangsrik, og så får man ikke lest den.
Da er RSS ikke like smart.

For meg har RSS ikke funket, jeg bruker twitter som min link-feed. Med det antallet jeg følger blir det overkommelig, selv om jeg neppe får med meg alt jeg kunne ha interesse og nytte av.

Men, hvem får vel det - RSS eller ikke?

Virksomheters bruk av Twitter

 Tilnærming

I dette innlegget skrev jeg om Gudbrandsdal Energi og DnB sine blogger. Nå har jeg fått i oppgave å skrive om virksomheters bruk av Twitter (eller Facebook - mer om det senere i innlegget) og vil bruke de samme selskapene som eksempel. Jeg vil også krafse litt i overflaten av en diskusjon om twitterbruk for virksomheter (og/eller de(n) personen(e) som representerer virksomheten) som markedsfører abonnentbasert innhold.

Grunnen til at jeg valgte disse selskapene var at de ligger i hver sin ende av Norsk kundebarometers liste over hvor fornøyde kunder de har, og det er derfor interessant om det er noen sammenheng mellom bruk av sosiale medier og kundetilfredshet.  Bare for ordens skyld, dette er bare en stikkprøve og beviser ingen ting på generell basis.

Gudbrandsdal Energi

Gudbrandsdal Energi har nylig fått bekreftet sin plassering som ett av de selskap med høyest kundetilfredshet og den strømleverandøren som har de mest fornøyde kundene. Dette fremhever de i sin presentasjon på Twitter. Det er litt uklart hva som er ambisjonen deres med å være på Twitter.  Med kun 142 følgere etter å ha twitret i flere år kan det i hvert fall ikke være å skaffe seg flest mulig følgere. 

Som dette klippet med de siste tweetene viser bruker de kontoen til å markedsføre seg selv, blogginnleggene sine og gi generelle råd. Kontoen brukes jevnlig Den bærer preg av å inneholde ting som er postet i andre kanaler. Slik ser twitter ut til å være en sekundærkanal for virksomheten. Innholdet for øvrig  er det ikke noe å si på, de svarer på henvendelser og poster med jevn frekvens. Det er imidlertid liten aktiv dialog ut over å svare på henvendelser. Kanskje noe av forklaringen på det beskjedne antall følgere ligger her?

DnB

I det forrige blogginnlegget mitt ga jeg DnBs konsernsjef kritikk for å ikke overholde ambisjonene sine om å blogge jevnlig. Man kunne nesten tro at han hadde lest innlegget. To dager etter at jeg postet min kritikk kom neste innlegg. Deretter har han lagt ut tilnærmet ukentlige innlegg. Godt gjort av konsernsjefen! 

Han er også på twitter, men nå vil jeg konsentrere meg om bankens offisielle twitterkonti. Jeg har funnet to.
For "alt mulig" har de kontoen DNB Bank fra A til Å. Der fimmer man retweets av skryt, markedsføring av bankens tjenester, linker til konsernsjefens blogginnlegg og lignende.  Som denne dialogen viser er brukes den også som en chattekanal.
Antall følgere er forholdsvis lavt for en så stor virksomhet, men å lenge den er tilgjengelig for alle via søk så er det allikevel en tjeneste som er av verdi.

@dnb_help er en egen konto for kundeservice. Stort sett svarer de på henvendelser, derfor er frekvensen noe ujevn. Det kan være lurt å skille ut hjelpefunksjonen slik de har gjort. For kunder som står fast er det en god og viktig service å få kontakt med en kundebehandler. Det som kan være utfordringen ved en slik kanal er å opprettholde nivået på svartider etc ved større tjenesteforstyrrelser. DnB bør altså ha en plan for å forsterke kanalen når det skjer. Dette gjelder for øvrig også facebook og and kanaler de bruker.

I artikkelen"Building the social enterprise"i McKinsey Insight hevder forfatterne at "Social technologies add the most value when they become central to the organization and complement (or, ideally, substitute for) existing processes." Artikkelens fokus er at konstruktiv bruk av sosiale medier vil gi seg positive utslag på bunnlinjen. @dnb_hjelp er åpenbart i den kategorien som utfyller de konvensjonelle prosesser for kundekontakt. Følger man forfatternes logikk skulle denne kanalen også bidra konstruktivt til bankens omdømme?

Hvor mange er mange  - og er det viktig?

Gudbrandsdal energi har som sagt 142 følgere på Twitter mens på Facebook har de nesten 9000. Det er tydelig at kundene oppfatter Facebook som en nyttigere kanal enn Twitter. Til sammenligning når @DNB_hjelp ut til 3nesten 3600.

Denne tabellen viser at antallet twitterfølgere bare er 1,6% av antall facebookfølgere i begge virksomheter. Det ser ikke ut som det er noen vesentlig sammenheng mellom omdømme og aktiviteten på sosiale medier.  Skulle man driste seg til å antyde noe, så ligger kvaliteten på DnBs twitring et hakk over Gudbrandsdal energi. Er det da noe poeng for virksomheter å bruke ressurser på Twitter? Selv om jeg har min egen oppfatning lar jeg spørsmålet stå åpent. Hva mener du?

Markedsføring av skjult innhold

En av de store styrkene til twitter er som link-feed. De jeg følger gjør seg ofte interessante refleksjoner eller har lest interessante artikler og twitrer lenker til disse. Tweeten fungerer som en komprimert ingress hvor jeg åpner de artiklene jeg tror er interessante. 

Et eksempel på en ivrig og dyktig twitrer er nyhetsredaktøren i Kommunal rapport, @oleppedersen. Som lokalpolitiker oppfattet jeg hans betraktninger og linker som interessante og relevante for meg.
Dessverre linker han også ofte til artikler som bare er tilgjengelige for abonnenter av Kommunal rapport. Riktig nok får man tilgang til et kortvarig gratis prøveabonnement, men har man først brukt opp den muligheten må man tegne abonnement for å lese artikkelen.

Dette er et irritasjonmoment på linje med  spam. For meg ble det etter en stund avfølgingsgrunn, selv om han fortsatt har gode bidrag. Er du enig med meg eller er er det noe jeg er alene om å mene?

Aftenposten har tydeligvis sett dette poenget. Dette bildet er fra papiravisen 18/11 hvor sjefredaktøren blir intervjuet om Aftenpostens overgang til en innloggingsløsning.

Aftenpostens journalister vil fortsatt kunne linke til egne og andres artikler uten å støte fra seg en tilfeldig besøkende.  Møter man muren ofte nok så er man vel en såvidt jevnlig bruker av stoffet at man må vurdere å betale for det?

Vi har ikke sett slutten på medienes forsøk på å finne nye inntektsmodeller. Deter også nødvendig, kvalitetsinnhold koster penger å produsere. 

Forstå mekanismene i nettverksbygging med Twitter

Jeg har hatt en twitterbruker siden våren 2011, altså to og et halvt år. Mye av det jeg har lært er ved prøving og feiling. Mine egne feil og erfaringer er altså utgangspunktet for besvarelsen på nok en øving i faget sosiale medier.

Overfladisk og intetsigende

Da jeg først hørte om twitter og ble anbefalt å etablere en profil brukte jeg ikke lang tid på å vurdere det. En dialog med bare one-linere måtte være så overfladisk og intetsigende at det neppe kunne være verd å bruke tid på. Ei heller skaffe meg noe nettverk av folk som bare kunne ha en settning i hodet av gangen.

Så feil kan man ta.
I dag vet jeg at mange interessante og kunnskapsrike mennesker er aktive twitterbrukere. For få år siden var det f.eks. utenkelig for oss å komme i dialog med statsministeren, slik vi nå kan på twitter.

Formål og mål

Et halvt år senere hadde jeg, etter å ha hørt @Vampus i et foredrag om sosiale medier, laget en twitter brukerkonto og begynt å finne ut hvordan jeg skulle bruke den.
Feil rekkefølge.
Det entydige rådet, både til hver enkelt av oss som twitrer og til virksomheter som skal bruke twitter som kanal, er at man må ta stilling til hva man vil oppnå ved sitt engasjement i en kanal på sosiale medier. Deretter kan man opprette profilen og la det elektroniske blekket sprute.

Presentasjon

Noe godt bilde hadde jeg ikke for hånden, dessuten så var det bare plunder og heft å finne et. Det er jo det man skriver som er viktig.

Fei igjen.

En av årsakene til at man må ta stilling til hva man ønsker med en twitterkonto er å finne i ordtaket "Du får aldr en ny sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk."  Har man twitters grønne egg som avatar så definerer man seg som en grønnskolling. For mange er det nok til at man ikke en gang vurderer å lese innleggene. Et godt bilde eller en annen form for grafisk uttrykk som er representativt for den man er øker sjansen for å få de følgere man ønsker. Takk til Lise som fikk meg til å legge inn profilbilde ganske kjapt.

Vedlikehold

Etter noen tid mistet jeg interessen og lot twitterkontoen sovne inn. Den som sover, synder ikke.

Trodde jeg.

En twitterkonto uten aktivitet vil snart tømmes for de følgerne som har et bevisst forhold til sin twitterbruk. Med et par tastetrykk ser man jo hvor ofte og mye kontoen brukes, og de som vedlikeholder sin konto vil gjerne avfølge brukere som ikke lenger er i bruk. Overfor disse er det også vanskeligere å gjennopprette et "forhold", man har jo vist seg som en ustabil twitrer.

Sikkerhet

En anne fare med en sovende twitterkonto oppdaget jeg da jeg vekket den til live igjen. Antallet jeg fulgte var flere hundre høyere enn det jeg mente det skulle være. En nærmere sjekk viste at jeg angivelig fulgte en rekke obskure brukere rundt om kring i verden, brukere som jeg ikke hadde noe forhold til eller noe ønske om å assosieres med.
En rekke av de mer sikkerhetsbevisste følgerne hadde avfulgt meg.

Hvor er jeg nå

Har jeg så ikke gjort noe riktig? Noe er det sikkert. I hovedsak forsøker jeg å være saklig, ikke si noe hvis jeg ikke har noe å si og forsøker å være den jeg er også på twitter.

Hva er så formålet mitt med twitter? Kjernen er at twitter er en glimrende link-feed. Når jeg åpner twitter på morgenen så er det lett å se om noe er skjedd som det er verd å følge med på, da går diskusjonen høyt. 

Interessante kronikker og nyheter blir som regel kringkastet bl.a. på twitter. Muligheten til dialog og diskusjon er der også, og det skjerper formuleringsevnen å være begrenset til 140 tegn. Diskusjonsprogrammer på TV blir enda mer interessante om man følger twitter-feeden, som her i #debatten.

Jeg vedlikeholder kontoen jevnlig, sletter de som ikke lenger virker så interessante og legger til nye. Jeg er også bevisst på ikke å følge for mange - da blir twitter en uproduktiv tidstyv.

Det er sikkert flere feil jeg har gjort, og kanskje også noe som er bra. Sjekk selv på @sverreholm og gi meg gjerne tilbakemelding.

Strategi for sosiale medier - Slideshare

Denne oppgaven gikk ut på å lage en strategi for en virksomhet eller organisasjon. Mange av elementene i en strategi for en stor kommersiell virksomhet og en lokal forening.  Alle må ha klart hva de ønsker å oppnå med å delta på sosiale medier og hvordan de skal oppnå det. Allikevel er det forskjeller som man må være oppmerksomme på. Forskjellene ligger i det retoriske spørsmålet "hvordan lede de du ikke er sjef for?"

En lokal forening som baserer seg på frivilligeht må gjøre strategien enklest mulig, slik at de som bidrar med twitring eller blogging lett skjønner og slutter seg til hovedpunktene.  I frivillig arbeid ligger det i sakens natur at pålegg eller kvalitative og kvantitative krav i liten grad kan brukes. Strategien må derfor være motiverende.

Mitt forslag til strategi er for en lokalforening.

Iini2004 øving2 oppgave4 from Sverre Holm

Har jeg truffet, og er det noe jeg mangler for denne målgruppen?

Strategi for sosiale medier?

Dette innlegget er svar på en oppgave i faget Sosale medier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.  Vi skal besvare spørsmålene

• Hvorfor trenger virksomheter en strategi for sosiale medier? 
• Hva bør en god strategi inneholde rent overordnet?

Oppgaven disponerer disponerer spørsmålet på en fornuftig måte. Det er nyttig å ha tenkt gjennom hvorfor man trenger en strategi før man går videre på å beskrive hva strategien kan omfatte.  På samme måte er det nyttig å ha tenkt gjennom hvorfor virksomheten skal engasjere seg på sosiale medier, før man bestemmer seg for hva man skal gjøre.

Strategi

Store norske leksiskon sin beskrivelse av en strategi legger vekt på elementene "mål"og "planer" som

er sentrale for å besvare det første spørsmålet.

Virksomheten må ta stilling til formålet med å være deltager på sosiale medier. De må ha et bevisst forhold til hva  de ønsker å oppnå.

Utgangspunktet vil som regel være at deltagelse i sosiale medier er et virkemiddel for å nå virksomhetens overordnede målsettinger. Slik sett skiller en virksomhet seg fra privatpersoner (selv om vi også har god nytte av å tenke igjennom hvorfor vi blogger, twitrer eller "facer"). Cecilie Staude reiser tre vesentlige spørsmål i dette foredraget:

• Hvordan de nye mediene skal brukes
• Hvem man ønsker å nå
• Hva som skal være målet med tilstedeværelsen

Målet må også være forståelig for de som representerer virksomheten i sosiale medier. Bidragene som de kommer med, deres opptreden og hvem de henvender seg til må bygge opp under å nå målene.

"Be useful" kom opp som et av treffene på mine søk etter ideer til dette innlegget om strategi for sosiale medier. Ut fra den definisjonen jeg har tatt utgangspunkt i vil "Be useful" ikke være en strategi. Det er allikevel viktig å ha i bakhodet at hvis man oppfattes som nyttig så vil en satsing på sosiale medier fort feile.

Innhold i strategien

Et komplett sett av planer må skreddersys til den enkelte virksomheten.  Denne delen er altså ikke uttømmende for hva som må være innholdet i en strategi. Jeg velger å konsentrere meg om noen generelle råd for de som skal opptre på vegne av en virksomhet og som er viktige for å unngå store fallgruber.

Hvilke retningsliner som skal gjelde for de som assosieres med virksomheten, men som ikke uttaler seg på vegne av den er en stor og viktig diskusjon. Eidskogs "lokale bobby"mistet jobben etter å ha  kalt Stoltenberg "krapyl" på Facebook. Nå har han fått den tilbake, visstnok pga saksbehandlingsfeil. Er saksbehandlingsfeilen at det ikke var gode nok retningsliner for bruk av sosiale medier privat?  Vi får se.  I denne sammenhengen er det et mere interessant spørsmål enn advokat Eldens spørsmål på twitter.

Hvordan skal medarbeiderne fremstå

Det er viktig  at planene formidler hva som forventes av de som representerer en virksomhet, fordi det hver enkelt av medarbeiderne skriver vil assosieres med virksomheten. Dette gjelder i særlig grad ledelsen og andre profilerte medarbeidere.

I et foredrag jeg hørte en gang ble en rekke twittermeldinger av Helga Pedersen brukt for å eksemplifisere dette.

Da hun skrev disse var hun statsråd og nestleder i Arbeiderpartiet og følgelig en av Norges viktigste politikere.
Betraktninger om personlig hygiene er tomprat. At hun er fornøyd, at hun har holdt tale og at det er masse gode innlegg likeså. Her fremstår hun som en
Det som kunne skapt interesse også utenfor menigheten ville være hva talen skulle inneholde, særlig hvis det er noe nytt eller kontroversielt.  Hvorfor er hun fornøyd med første landsmøtedag? Hva kan få leserne til å følge den linken som burde ligget i tweeten hennes, for å lese mer om utvalgte saker.

Skal deltakerne skape oppmerksomhet om viktige begivenheter må de 140 tegnene brukes for å gi smakebiter som får leserne til å bli nysjerrige på hva som skjer.  Likedan må de som representerer virksomheten fremstå med autoritet. Her lykkes ikke Helga Pedersen med noen av delene.

Rett skal være rett, dette er fire år siden. Nå fremstår Helga Pedersens bruk av Twitter både fokusert og synes vel gjennomtenkt.

Budskapet er altså: Hvis man ikke har noe å si så må man i hvert fall ikke si det på sosiale medier.

Tenk-trykk-tal

Dette var en huskeregel for radioprosedyrer i Forsvaret. Det er også et godt råd til de medarbeiderne som opptrer på vegne av virksomheten i sosiale medier.

De som har fulgt med på Twitter noen år vil huske den saken som fikk hashtag #drittunge i norge og #warnerfail på engelsk.

Saken startet med denne tweeten av den da 18 år gamle eleven Even Sandvold Roland, som var misfornøyd over at det ikke var mulig å få kjøpt en plate i Norge.

Markedssjefen i Warner Norge, Terje Pedersen svarte med en ganske sleivete tweet (slettet, men det finnes mange kopier av den - dette bildet er fra NRKs dekning av saken.)

Bergens tidende har en gangske god beskrivelse av hva som deretter skjedde. I korthet så tok hele saken av. Først på sosiale medier, deretter fulgte de tradisjonelle mediene opp. Problemstillingen som tok av var hvorfor Warner kalte en potensiell kunde, som gjerne ville kjøpe platen, for drittunge. Dagen etter var Roland gjest ved Norsk Redaktørforenings årsmøte og fortalte om sosiale medier.

Dette eksempelet viser hvor viktig det er å tenke seg om før man skriver noe på sosiale medier. Spredningen kan være utrolig rask og enkelte saker, som denne, kan få sin egen dynamikk.

Ikke si det hvis du ikke mener det 

Ikke undervurder kraften i sosiale medier. Som eksempel her bruker jeg unge Olivia, som hadde veddet med faren sin. Han skulle slutte å røyke hvis hun fikk mer enn 500 retweets. Samme dag hadde hun fått over tre tusen, og da jeg sjekket midt i oktober var tweeten spredd mer enn 16000 ganger.

Pass språkbruken

Samtalen under viser hvordan den profesjonelle pennen @PerAJohansen (Per Anders Johansen i Aftenposten) blir arrestert for språkbruken sin i et innlegg på twitter.  Her kommer begrepene "tidstyv" og "møkk" i veien for det som er det egentlige budskapet hans. Han hevder at det koster å produsere kvalitetsjournalistikk og at sosiale medier slik de drives i dag ikke kan bidra til å dekke disse kostnadene. Diskusjonen med Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen tar en helt annen retning enn han hadde tenkt.

Forventningsfaktorer til forretningsmessig bruk av sosiale medier

Oppgaven

Dette er også en oppgave i faget sosiale medier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Når bedrifter opptrer på sosiale medier så møter de forventninger blant målgruppene. I undervisningsopplegget bruker Tor O Olsen følgende forventningsfaktorer som er hentet fra Clara Shih "The Facebook Era":

- Troverdighet    (authenticity) 

- Gjennomsiktighet   (transparency) 

- Åpenhet (Medvirkning)   (engagement)   

- Rask respons  (real-time response) 

- Langsiktighet   (long-time view) 

Oppgaven gikk ut på å eksemplifisere disse forventningsfaktorene ved en eller to bedriftsblogger.

Tilnærming

Mange av de mest kjente bloggene er allerede kommentert av medstudenter på sine blogger. For å finne en egnet bedriftsblogg tok jeg derfor for meg bedriftene i Norsk kundebarometer i den tro at en god blogg ville være medvirkende til en god plassering. Overraskende nok måtte jeg et stykke ned på listen for å finne en bedrift som i det hele tatt har en bedriftsblogg. 

Gudbrandsdal Energis blogg

Nærmere bestemt til nr 7 - Gudbrandsdal Energi. De har en meget aktiv blogger i markedssjefen sin, Jan Jansrud. Bloggen har imidlerid ingen av de verktøyene man venter å finne, som siste kommentarer, innholdsfortegnelse over innlegg, mest kommentert etc. Det gjør det vanskelig å analysere bloggen. Jeg fant ingen kommentarer til de artiklene jeg sjekket (men tok meg ikke tid til å gjennomgå alle innleggene). Hovedinntrykket er at Gudbrandsdal energi har en markedsførings- og kommentarkanal, men mangler den dialogen som som karakteriserer en blogg. Det er derfor vanskelig å vurdere de forventningsfaktorene som er listet opp. Bloggen fremstår ikke som spesielt vellykket siden dialogen er fraværende. Hverken åpenhet eller rask respons kan vurderes uten å ha sett at det er dialog, og man kan bare gjette seg til om en slik markedsføringskanal vil gi effekt i form av langsiktige kunderelasjoner eller merkevarebygging. Det er naturlig at markedsføringsapparatet deltar i en bedriftsblogg. Det er tvilsomt at det skaper troverdighet og gjennomsiktighet at det bare er markedssjefen som skriver. 

Totalt sett synes det ikke som Gudbrandsdal energi har en god bedriftsblogg som tilfredsstiller de forventningsfaktorene som Clara Shih legger til grunn.

Som et eksperiment sjekket jeg så fra bunnen av listen:

Viasat er vert for en fotballblogg som jeg velger å hoppe over, fordi jeg ikke kan noe om fotball og fordi det ikke er en slik virksomhetsblogg som er temaet for vår leksjon.

Den norske bank

Dnb har tre blogger:

Konsernsjefen har sin egen Runes blogg.

Denne ble startet i mai 2013 med ambisjon om ukentlige innlegg. Det holdt ut mai, deretter er det lagt ut tre innlegg, ett i juni, ett i juli og ett i september. På disse har han fått til sammen 7 kommentarer, hvor han har besvart ett, markedsavdelingen har besvart ett, og de øvrige står ubesvart.

En forenklet analyse: Konsernsjefen har ved en slik blogg skadet mere enn gagnet bankens omdømme i sosiale medier. Gir man uttrykk for en ambisjon så bør ambisjonen holdes. Svarer man ikke, eller overlater til markedsavdelingen å besvare brysomme spørsmål med intetsigende standardsvar, så vitner det om liten gjennomsiktighet, lav grad av åpenhet og gjør til skamme forventningen om raske svar. Det kan ikke være noen langsiktighet hverken i å bygge omdømme eller kunderelasjoner i en slik blogg.

Dnbs andre blogg er om personlig økonomi og den tredje er rettet mot småbedrifter. Begge ser ut til å fylle en funksjon overfor sine grupper. Tatt i betraktning at det er et potensiale for dialog med hhv en forbrukerøkonom og en småbedriftsøkonom er. Det en god service som kan bidra til å bygge kunderelasjoner og støtte opp under bankens ønske om å være en bank for alle. I begge er det dialog, noe mer aktiv i den som omhandler personlig økonomi. I denne finnes det imidlertid ubesvarte spørsmål, noe jeg ikke fant i bloggen rettet mot småbedrifter.

Begge har innlegg fra en person hver. Den faglige troverdigheten synes å være udiskutabel, det er relevante tema som er behandlet på en tilsynelatende objektiv måte. 

Samlet sett er Dnbs bloggsatsing halvhjertet, og vil neppe bidra i nevneverdig grad til å understøtte et image som profesjonell på sosiale medier.

Om oppgaven og mine svar

Hvis jeg hadde svart slik på en eksamensoppgave ville nok sensor ha vurdert om jeg bommet på oppgaven. Det er jeg klar over, men syntes det var en mere interessant vinkling enn oppgavens tekst. Det er jo en blogg, og da kan man jo skrive det man vil.......

blogg.itfag.hist.no

Intro

I faget sosiale medier ved høgskolen i Sør-Trøndelag har vi fått i oppgave å lage en overordnet analyse av bloggen deres. I resten av dette innlegget kaller jeg den bare itfag. 

Bloggen ble etablert sommeren 2010. I sitt åpningsinnlegg formulerte dekanen ved avdeling for informatikk og e-læring, Per Borgersen, hensikten slik: "Vi ønsker med denne bloggen å dele vår kompetanse i et åpent og sosialt medium."

Aktivitet

Man ser fort om en blogg er levende. De viktigste indikasjonene er om det legges ut nye innlegg med jevne mellomrom, samt tidspunktet for siste innlegg. Itfags arkiv (bildet til høyre) viser at det knapt er gått en måned uten at det er lagt inn noe nytt siden bloggen ble startet. I skrivende stund er siste innlegg ca to uker gammelt. Bloggen er høyst levende.

Bidragsytere

En personlig blogg skrives og vedlikeholdes av den som eier den. For en organisasjonsblogg venter man at flere av virksomhetens medarbeidere bidrar med innlegg. Dette er ikke alltid tilfelle, men bidrag fra flere medarbeidere gir et bredere inntrykk av virksomheten. I itfag er det mange som bidrar, noen oftere og mere rgulært enn andre. Mange blogger har en forfatteroversikt, denne mangler i itfag. Det er trolig et bevisst valg uten at jeg forstår begrunnelsen. En større svakhet er at enkelte artikler ikke er signert - man vet altå ikke hvem forfatteren er. Jeg synes det er prisverdig at AITeL har latt studenter slippe til på bloggen med egne artikler.  Marius Andersens serie om sin bacheloroppgave er et godt eksempel på innlegg som bør fenge både studenter og de som arbeider med eller bruker e-handelsløsninger.

Tema

Itfag spenner over et vidt spekter mht tema som behandles.  Felles for dem er at de er relevante, bidrar til å gjøre HiST sine studietilbud bedre kjent eller gir gode råd og nyttige tips innen AITeL sine fagområder for studenter, ansatte eller bare teknologi- og it-interesserte.

Illustrasjoner og linker

Generelt er forfatterne flinke til å bruke illustrasjoner og legge inn linker i innleggene. Illustrasjonene liver opp innleggene og kan være godt egnet til å få frem poeng som er vanskelig eller omstendelig å forklare med ren tekst. Linkene er en god service til de som vil fordype seg i deler av innlegget eller vil ettergå argumentasjon og kilder. Overdreven bruk av slike effekter vil kunne virke mot sin hensikt fordi for mange illustrasjoner gjør at innlegget kan se rotete ut. 

Presentasjon

Jeg er av de som (tror at jeg) ikke lar meg blende av et godt utseende, er mer opptatt av innholdet selv om det kan være kjedelig presentert, men vil fort forlate en rotete og ustrukturert blogg. Andre vil fort bla forbi en blogg som ikke har et tiltalende utseende. Skal man fange interessen til flest mulig bør man altså prøve å få til et design som er tiltalende. Jeg er altså ikke enig med Ali som i dette innlegget mener at designet er gammelmodig. Etter min oppfatning er designet tidløst og står i stil med innholdet, det er ryddig og fokuserer mer på innhold enn design.

Avslutningsvis

Det er mange andre sider enn de jeg har belyst i dette innlegget som kan være relevante i en analyse av en blogg. Disse lar jeg ligge for nå. I dekanens åpningsinnlegg ga han uttrykk for hva han anså som suksesskriterier: "Om denne bloggen utvikler seg til et interessant nettsted både for oss ved HiST og for andre, så er våre ambisjoner oppfylt."

Jeg tror AITeL har lykkes.

Frivillig tvang

Denne bloggen er i utgangspunktet etablert ved tvang. I studiet Informasjonsbehandling ved Høgskolen i Sør-Trøndelag inngår bruk av Sosiale  medier som fag. Ikke at jeg er nybegynner, jeg har vært på Facebook i flere år, har i perioder  vært aktiv på Twitter og holder min LinkedIn profil jevnlig oppdatert.  Men blogg har jeg ikke hatt.

Før nå.

For nå må jeg. Derfor er denne bloggen et resultat av frivillig tvang.

Frivillig fordi jeg ikke må studere.

Tvang fordi det er en oppgave i faget Sosiale medier.

Ett av poengene med studier er å lære. Bevege seg utenfor komfortsonen, prøve seg på ting man ikke kan og etter hvert beherske dem. En blogg er avslørende i så måte. Behersker man blogging så synes det. Da har man mange lesere, nye innlegg legges ut jevnlig og innleggene kommenteres av andre. I motsatt fall er det uker og måneder mellom hvert innlegg og leserne har forlengst falt fra.

Hva det blir til med denne bloggen vet jeg ikke, men det blir spennende å se. Mest for meg selv antagelig.