Forstå mekanismene i nettverksbygging med Twitter

Jeg har hatt en twitterbruker siden våren 2011, altså to og et halvt år. Mye av det jeg har lært er ved prøving og feiling. Mine egne feil og erfaringer er altså utgangspunktet for besvarelsen på nok en øving i faget sosiale medier.

Overfladisk og intetsigende

Da jeg først hørte om twitter og ble anbefalt å etablere en profil brukte jeg ikke lang tid på å vurdere det. En dialog med bare one-linere måtte være så overfladisk og intetsigende at det neppe kunne være verd å bruke tid på. Ei heller skaffe meg noe nettverk av folk som bare kunne ha en settning i hodet av gangen.

Så feil kan man ta.
I dag vet jeg at mange interessante og kunnskapsrike mennesker er aktive twitterbrukere. For få år siden var det f.eks. utenkelig for oss å komme i dialog med statsministeren, slik vi nå kan på twitter.

Formål og mål

Et halvt år senere hadde jeg, etter å ha hørt @Vampus i et foredrag om sosiale medier, laget en twitter brukerkonto og begynt å finne ut hvordan jeg skulle bruke den.
Feil rekkefølge.
Det entydige rådet, både til hver enkelt av oss som twitrer og til virksomheter som skal bruke twitter som kanal, er at man må ta stilling til hva man vil oppnå ved sitt engasjement i en kanal på sosiale medier. Deretter kan man opprette profilen og la det elektroniske blekket sprute.

Presentasjon

Noe godt bilde hadde jeg ikke for hånden, dessuten så var det bare plunder og heft å finne et. Det er jo det man skriver som er viktig.

Fei igjen.

En av årsakene til at man må ta stilling til hva man ønsker med en twitterkonto er å finne i ordtaket "Du får aldr en ny sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk."  Har man twitters grønne egg som avatar så definerer man seg som en grønnskolling. For mange er det nok til at man ikke en gang vurderer å lese innleggene. Et godt bilde eller en annen form for grafisk uttrykk som er representativt for den man er øker sjansen for å få de følgere man ønsker. Takk til Lise som fikk meg til å legge inn profilbilde ganske kjapt.

Vedlikehold

Etter noen tid mistet jeg interessen og lot twitterkontoen sovne inn. Den som sover, synder ikke.

Trodde jeg.

En twitterkonto uten aktivitet vil snart tømmes for de følgerne som har et bevisst forhold til sin twitterbruk. Med et par tastetrykk ser man jo hvor ofte og mye kontoen brukes, og de som vedlikeholder sin konto vil gjerne avfølge brukere som ikke lenger er i bruk. Overfor disse er det også vanskeligere å gjennopprette et "forhold", man har jo vist seg som en ustabil twitrer.

Sikkerhet

En anne fare med en sovende twitterkonto oppdaget jeg da jeg vekket den til live igjen. Antallet jeg fulgte var flere hundre høyere enn det jeg mente det skulle være. En nærmere sjekk viste at jeg angivelig fulgte en rekke obskure brukere rundt om kring i verden, brukere som jeg ikke hadde noe forhold til eller noe ønske om å assosieres med.
En rekke av de mer sikkerhetsbevisste følgerne hadde avfulgt meg.

Hvor er jeg nå

Har jeg så ikke gjort noe riktig? Noe er det sikkert. I hovedsak forsøker jeg å være saklig, ikke si noe hvis jeg ikke har noe å si og forsøker å være den jeg er også på twitter.

Hva er så formålet mitt med twitter? Kjernen er at twitter er en glimrende link-feed. Når jeg åpner twitter på morgenen så er det lett å se om noe er skjedd som det er verd å følge med på, da går diskusjonen høyt. 

Interessante kronikker og nyheter blir som regel kringkastet bl.a. på twitter. Muligheten til dialog og diskusjon er der også, og det skjerper formuleringsevnen å være begrenset til 140 tegn. Diskusjonsprogrammer på TV blir enda mer interessante om man følger twitter-feeden, som her i #debatten.

Jeg vedlikeholder kontoen jevnlig, sletter de som ikke lenger virker så interessante og legger til nye. Jeg er også bevisst på ikke å følge for mange - da blir twitter en uproduktiv tidstyv.

Det er sikkert flere feil jeg har gjort, og kanskje også noe som er bra. Sjekk selv på @sverreholm og gi meg gjerne tilbakemelding.