Øvingskampanje på SlideShare

Modul 5 oppgave 1

i faget Sosiale medier ved HiST

Som siste del av dette faget skulle vi lage en plan for en sommerkampanje som en presetasjon på SlideShare.

Mitt bidrag tok utgangspunkt i at Foreningen ønsker medlemsøkning.  For å nå ut til målgruppen skal de gjennomføre en kampanje  i form av en sjarmoffensiv mot småbarnsforeldre ved å tilby å lage og publisere fotoreportasje fra årsavslutningen i barnehager og Kulturskolen i kommunen.

Virksomheters bruk av måleverktøy

Modul 4 oppgave 3

i faget Sosiale medier ved HiST

For å konkretisere oppgaven noe mer enn tittelen sier:

Hvorfor bør virksomheter måle sine aktiviteter i sosiale medier og hva bør  de måle?

Kan ROI måles - og hvordan

Som nevnt i forrige post har jeg ved hjelp av Twitter og LinkedIn funnet tre artikler som kan bidra til å belyse enkelte sider av dette spørsmålet.  Den første er artikkelen artikkelen "Can You Measure the ROI of Your Social Media Marketing" . Artikkelen er fra MIT Sloan Management Review, som ser ut til å være et autoritativt kvartalstidskrift med anerkjente forskere innen lederskap og innovasjon (basert på abonnement, man får bare se en artikkel uten å tegne abonnement). 
Måleparametrene bør iht artikkelen være kundenes "investeringer". Med kundens investeringer mener de for eksempel hvorfor kundene oppsøker et nettsted og hva de gjør når de er på nettstedet.  Dette kan måles og samenholdes med virksomhetens markedsføringsmål.  Forfatterne hevder  at dette er en målemetode som er bedre tilpasset sosiale medier enn å vurdere kostnadene for å etablere en kampanje og så forsøke å koble disse kostnadene til inntjeningen i form av økt salg. Uten å forsøke å gjengi hele artikkelen vil jeg ta for meg ett aspekt - hvilke muligheter finnes for ulike virksomheter med ulik grad av modenhet og optimisme på sosiale mediers vegne.

Ledelsen i ulike virksomheter vil ha ulik tro på å være  tilstede i sosiale medier. Noen tror at det er viktig, selv om de synes det er vanskelig å kvantifisere det.  Andre er meget skeptiske eller har liten tro på sosiale mediers betydning.  Noen har grove estimater, andre mer utviklede metoder for å måle sin egen innsatsen i sosiale medier.

Matrisen til høyre blir brukt til å beskrive forskjellige scenarier med dette som utgangspunkt. For alle scenariene legger de til grunn at innledende målinger viser dårlige resultater av satsingen.

Dead End. Virksomheter hvor ledelsen har liten tro på effekten av sosiale medier og lite utviklede metoder for måle sin egen innsats befinner seg iht forfatterne i kvadranten "Dead End". Det er ingen vei ut av denne kvadranten før de starter mer systematiske ålinger av innsatsen sin. Uten disse vil ledelsen ikke har noen mulighet til å vite effekten av eventuelle justeringene de gjør og de vil bli stående på stedet hvil.  
   
Measure and adjust. Hvis de samme lederne hadde gode målemetoder, vile de trolig kunne se hva som ikke virker og se effekten av justeringer som gjøres. På den måten vil troen på at innsatsen virker bli større og de  beveger seg over mot neste kvadrant

Iterate for success. Med gode målemetoder og en tro på at det som gjøres vil virke så har ledelsen mulighet til å gjøre justeringer og optimalisere sin innsats på en måte som sakte vil gi bedre og bedre resultater.

Naïve optimist. Dette er den vanskeligste kvadranten og den med flest mulige veier videre, en dårlig og to bedre.  
Selv med tro på sosiale medier, vil intet skje hvis ledelsen ikke endrer noe, og veien blir da kort til kvadranten "Dead End".
Den ene måten som bringer ledelsen videre er å starte og måle innsatsen.  Da vil han ha beveget seg over i "Manage and adjust", og videre mot "Iterate for success". 
Den andre er  som ser effekten med en gang de begynner å måle vil beholde optimismen, og derfor gå rett over mot Iterate for success, uten veien om Measure and adjust.

Hovedbudskapet er at effektive markedsføringskampanjer som både måler kundenes oppførsel og iverksetter tiltak for å skape og opprettholde dialogen med kundene vil gi langsiktige effekter ved at kundene da vil bidra til å spre kampanjen.

Mobil trafikk på sosiale medier.

I henhold til artikkelen Mobile Social Media Exploding er det en klar trend at mobil trafikk over sosiale medier vokser meget sterkt. Dette underbygges også av annen forskning

Christian Brosstad har lagt inn lenke til presentasjonen "Mobile is eating the world" på sin blogg.  Denne går i dybden på utviklingen av mobile applikasjoner, anvendelser og produkter.

Vanlig sunt bondevett tilsier også at det er sannsynlig at de er inne på en trend.  Veksten i smarttelefiner er enorm, den har vi alltid med oss, mobilt bredbånd er godt utbygget i store deler av landet osv osv. Man har alltid har med seg mobilen og mobilen eller nettbrettet er det vi kan ta frem for å slå i hjel dødtid fra noen få sekunder og oppover.

Hva betyr dette så for hva og hvordan virksomheter måler aktiviteten i sosiale medier?  Tiden er inne for litt spekulasjoner, her har jeg ikke funnet gode kilder. 

Tese: Mobile brukere kan ha andre krav til hvordan en kampanje eller et nettsted presenteres enn de som bruker andre plattformer. 
-> Mål om de besøkendes investerer ulikt (se over) i kampanjen/nettsiden avhengig av hvilken plattformtype de bruker (mobil/nettbrett/datamaskin) og treffe tiltak hvis så er tilfelle 

Virale kampanjer, innkommende markedsføring eller begge deler?

Er det de spektakulære kampanjene som driver antall følgere og antall side/videovisninger i taket som virker best, eller er det andre parametre som bør vurderes når en analyserer målingene? I artikkelen "Det handler om følelser" gjør trond Heier et poeng av at selv om de spektakulære kampanjene driver målbare parametre i taket, så er det ikke nødvendigvis slik at dette er den beste langsiktige strategien for å bygge en merkevare over tid.

Hans postulat er i stedet for å satse på den godfølelsen vi får når vi ser en vellykket video, og kanskje deler den, bør det legges mere vekt på å bygge langsiktige relasjoner mellom virksomheten og nåværende og fremtidige kunder og samarbeidspartnere. Dette gjøres ved å tiltrekke seg besøkende med kvalitetsinnhold som vil være av verdi for dem og deres nettverk.  Når dette deles er det fordi det er nyttig for dem.  Hans hovedpoeng er at det mere langsiktige arbeidet fortsatt spiller på følelsesregisteret, men at innholdsmarkedsføringen bygger tillit, mens drivkraften i de virale kampanjenes "godfølelse" har kortere varighet.


Personlig heller jeg mot å tro at Heier har rett, men det kan kanskje være en smakssak? For målingen så vil det ha betydning hvilken strategi man velger.  De vilrale kampanjene vil typisk ha som mål å få flest mulig besøkende/avspillinger, mens for å måle innholdsmarkedsføringen er det den langsiktige trenden i av nettverkets størrelse og om målgruppene nås som er viktigst. Denne figuren ( som er en del av Silvados reklame for en programvarepakke til å håndtere alle sider av innholdsmarkedsføringen) gir noen pekepinner til hvilke parametre en kan måle på.

Om å brenne seg på Twitter

Modul 5 oppgave 2

i faget Sosiale medier ved HiST

#Hvkæ 

Mange fikk med seg Jens Stoltenbergs lommetweet fra i fjor.

Ikke at det var å brenne seg på noen måte, det var bare en morsom sak. Hvkæ er også blitt begrepet på slike små ufrivillige tweets, slik sett var den forrige statsministeren med på å utvide ordforrådet i sosiale medier. Selve tweeten er slettet, men det er alltid noen som tar vare på gullkornene. 

Det er mange måter å brenner seg, altså miste anseelse eller troverdighet på grunn av en tweet eller en twitterdialog. Her tar jeg bare med noen få eksempler.  Hvkæ er et eksempel på en ufrivillig tweet som ikke var en #twitterfail.

Andre feilsendinger får konsekvenser som oppfattes som alvorligere for de som sender ufrivillig og for virksomheten de representerer.

@SpareBank1_no

En av de som representerte Sparebank 1 gruppen i sosiale medier hadde en uheldig erfaring med Ruter (Oslo sporveier) og lot sin frustrasjon få utløp i det han trodde var sin Facebook vegg.

Han tok feil. Som en av 10 som hadde tilgang til å poste på virksomhetens vegne, hadde han lagt det ut på Sparebank 1 gruppens vegg.  De hadde en automatisk kobling til twitter, som gjorde at denne tweeten ble sendt ut som Sparebankens......

Christian Brosstad fra Sparebank 1 gruppen  la ut en kort forklaring på bankens blogg samme dag.  I tillegg til å redegjøre for de faktiske forholdene fortalte han hva de hadde tenkt å gjøre ( ta opp saken internt, gjennomgå rutiner) og ga Ruter en uforbeholden beklagelse.

At banken og Chtistian Brostad lykkes med sin krisehåndtering fremgår for eksempel av at han brukes som innleder på foredrag om hvordan slike hendelser bør håndteres.  Ved et foredrag på Høgskolen i Lillehammer sitt halvdagsseminar om sosiale medier fikk han bl.a. meget gode skussmål av deltakerne.
Starten er en gjennomgang av hvordan de håndterte denne krisen, men foredraget omhandler mye mye mer og er meget leseverdig.

Ernas kule kruttønne

Det er ikke bare feilsendinger som kan bli en utfordring. Svar, kommentarer eller innlegg i affekt har samme effekt. Under NRKs skoledebatt sendte Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes, i affekt ut tweeten "Tror noen ansvarlige i NRK bør vurdere om Ingunn Solheim skal få permisjon resten av valgkampen". 

Det kan neppe være tvil om at den daværende statsministerkandidaten oppfattet ektemannens moralske støtte på twitter som en utfordring i innspurten av valgkampen. Den fikk også tett medieoppfølging som sikkert var en utfordring å håndtere for en i utgangspunktet mediesky kar. Dette er altså et eksempel på at man ikke kan opptre som privatperson når man assosieres med en virksomhet, eller i dette tilfellet en av norges mektigste politikere.

Krisehåndteringen gikk ut på å slette tweeten, og så legge ut en form for beklagelse. Stormen roet seg relativt raskt, og selv om mange mente at Finnes´angrep på Ingunn Solheim var kritikkerdig, var det de som hadde en annen oppfatning

Nettavisens Haakon B. Schrøder hadde denne kommentaren, hvor han bl.a. hevdet at utbruddet var et lyspunkt i en ellers grå og kjedelig valgkamp, og at han viste et synlig engasjement som politikerne mangler. På lederplass i Rogalands avis kommenterte de saken under overskriften "Takk for at Sindre finnes"

Andre #fail

#wimpgate handler om en Telenoransatt og ansvarlig for utviklingen av Wimp deltok i disusjonen og kritiserte kritikere som hadde anmeldt musikktjenesten, under pseudonym og uten å ha oppgitt hvilken rolle han hadde i saken.  I kommentarfeltet til fagbloggen til kommunikasjonsbyrået Halogen er det en meget innsiktsfull debatt om det var en #-gate eller en #-fail, hvem som fikk riper i lakken og hvordan saken ble håndtert.

Ting Går Galt

Enhver virksomhet på sosiale medier må være forberedt på å håndtere kriser. Før krisen oppstår vet man ikke hvilken type som vil ramme virksomheten, men det man vet er at krisehåndteringen vil være avgjørende for hvilke proposjoner saken får og hvilke markedsmessige følger den kan få.  Det finnes selvsagt også saker som ikke har vært håndtert så bra. et av de mest spektakulære eksemplene er  Bank of Americas "God dag mann - økseskaft"-lignende dialog med frustrerte kunder.  Banken hevdet at det ikke var roboter som svarte. Du kan jo se på dialogen under (hentet fra DigiDay) og dømme selv.

Det som er det viktigste er den erkjennelsen som Christian Brostad ga uttrykk for i det overnevnte blogginnlegget:

Så lenge det er mennesker involvert, skjer det dessverre feil.

Kilder i mitt PLN for å lære om måling

Modul 4 oppgave 2

i faget Sosiale medier ved HiST

Utfordring: Bruk ditt personlige læringsnettverk (PLN) til å finne webressurser relatert til temaet ”måling i sosiale medier”. Minst ett av verktøyene LinkedIn, RSS eller Twitter skal brukes i læreprosessen.

Hvilke og hvordan dokumenteres i dette blogginnlegget.

1. Twitter

Cecilie Staude ledet meg til den meget interessante artikkelen "Can You Measure the ROI of Your Social Media Marketing" 

Forfatteren hevder her at det man må måle er kundenes investeringer, ikke firmaets.

Han hadde for øvrig også følgende one-liner som sleivspark til kostnadsfokuserte toppledere:

"some managers still do not fully appreciate that they are entering a brave new world of “relationships” with customers"




2. LinkeIn
LinkedIn gruppen Sosiale medier er en lukket gruppe, men ikke verre lukket enn at den har >11000 medlemmer. Kvaliteten på linker, innhold og diskusjoner er god og det er vel verd å følge den.

I gruppen fant jeg bl.a. en link til denne artikkelen om mobil bruk av sosiale medier. Temaet kan synes litt perifer for oppgaven, i neste innlegg skal jeg forklare hvorfor jeg anser den som relevant.



3. LinkedIn 2
Gjennom Trond Heiers innlegg i samme gruppe fant jeg også en artikkel som belyser en annen side av hvordan målinger bør brukes.

Det handler om følelser
setter spørsmålstegn ved om det er de spektakulære kampanjene, som f.eks. Volvo trucs reklame med Jean-Claude van Damme eller det jevne arbeidet over tid for å bygge kunderelasjoner som gir effekt.


Stay tuned - i neste innlegg kommer betraktningene mine, basert på disse tre ressursene.

Måling med Google Analytics

Dette er besvarelsen på en oppgave om måling i sosiale medier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Oppgaven går ut på at vi skal sette oss inn i hvordan verktøyet Google analytics (GA) brukes, hvilken informasjon det kan gi, muligheter for å tilpasse verktøyet og muligheten for å tilpasse skjermbilde og rapporter. I korthet var utfordringen "Skriv til slutt et blogginnlegg som forklarer hva du kan oppnå med Google Analytics."

Her er hva jeg har oppnådd - noe til skrekk og advarsel....

Bruksanvisning er for pyser

Det første jeg må gjøre er å bryte sammen og tilstå at jeg ikke ha oppnådd noe som helst med GA etter at jeg aktiviserte kontoen for en snau måned siden. Og, det er ikke GA sin feil. I hvert fall ikke bare.

Det å få denne bloggen opp og gå på Google Blogger var en "no brainer". På samme måte som å etablere epost, konfigurere kalenderen, få tilgang til drive etc var det bare noen relativt intuitive tastetrykk fra tanke til ferdig produkt. Eller som det kanskje ville hett på den tiden denne annonsen sto i ukebladene: Så enkelt at selv mor kan klare det. Det måtte vel være slik med GA også?

NOT!

Etablering av Google Analytics konto

Ikke at det er vanskelig å etablere konto. Særlig ikke når man allerede har en google konto for andre tjenester. Det er bare å logge seg inn med sitt vanlige brukernavn og passord. Jeg husker faktisk ikke om jeg måtte signere på en noenogørti siders avtale, men det måtte jeg trolig. Så var jeg inne og kunne legge til denne bloggen. Med LFT-metoden gikk det også smertefritt. Deretter logget jeg meg av for å la GA jobbe med sitt mens jeg leste til eksamen og gjorde ferdig semesteroppgaver.

Bruksanvisninger er kanskje for pyser, men de som bruker dem får det i alle fall som de vil. Andre, tøffinger, risikerer å møte det samme bildet som jeg fikk opp da jeg skulle starte innspurten i faget Sosiale medier etter siste eksamen i går, eller skjermbildet med spansk tekst som møtte meg i dag. (Jeg aner fortsatt ikke hvorfor det var spansk tekst....

GA er et avansert verktøy. Forutsetningen for at det skal gi de resultatene og svarene man er - som med alle verktøy -  at det brukes riktig. Første bud er at det settes opp slik det skal. Det hadde jeg ikke gjort. Det var jo statistikk på sidene mine, uten at jeg hadde gjort noe for å få den? 

Det jeg ikke hadde gjort da jeg satte opp GA var å legge inn en kode på de nettsidene som jeg vil ha statistikk fra. For Blogger er det enklelt forklart her hvordan det gjøres. Wordpress bloggere har i skrivande stund 525 plugins som inneholder begrepet Google Analytics. Uten at jeg har testet det så ligger det trolig like mange enkle løsninger der også. For andre sider man ønsker å spore kan man legge inn et javascript i bunnmalen for sidene sine. Det er forklart i bildet under, som er hentet fra Googles detaljerte forklaring.

Hvordan bruke GA

Det er en utrolig mengde informasjon man kan få ut av verktøyet, for mange ting til at jeg kan gi en tilnærmelsesvis dekkende oppsummering i et blogginnlegg.
Den viktigste jobben er å gjøre en analyse av hva man vil måle på. Altså, hvilken informasjon er det som sier noe fornuftig om besøkende på nettstedet? Er man ute etter å vite hvem som besøkte siden og i grovt hvor de kommer fra, eller vil man vite mer detaljert informasjon om hvor de kom fra, når de besøkte siden, hvilken platform de brukte, hvilket operativsystem etc. etc.  Man kan også samle inn info om hvor lang tid de tilbringer, hvilke deler av nettstedet som tiltrekker seg lesere, hvilke som ikke brukes og lignende.  Det ser ut til å være fantasien som setter grenser, og dine eller bedriftens behov som må styre det.

Når man så har bestemt seg for hvilke målinger man vil ha, setter man sammen måleinstrumentene til et oversiktspanel (Dashbord på engelsk - den bytter fortsatt språk etterinnfallsmetoden). Det som er viktigst kan man lett flytte slik at det kommer frem med en gang man logger seg inn på oversiktspanelet i GA.  Fra samme meny kan man også finne over 100 varianter av panel som andre har satt opp.  Kanskje det er er noe lurt der?



Jeg vet jeg hva jeg skal ha som julelesyssel i år: Lære Google Analytics at her i huset snakker vi norsk.
Spørs om ikke bruksanvisningen blir god å ha da......